Ølen Betong - hjem

Knaller på

Mekaniker Jim Ronny Hansen visste lite og ingenting om betong i 2006. Likevel fikk han tilbud om å lede anlegget i Hammerfest. Så da gjorde han det: lærte seg alt om betong, tok styringen av bedriftens nordligste avdeling og «bare knallet på».

Publisert: 23.03.2018

Av Kari Aakra, Medvind24.no

- Selv om det er litt trist å sitte så langt borte fra alle andre i Ølen Betong, har jeg alltid fått mye god hjelp fra de andre avdelingslederne. Det er en av de beste tingene med arbeidsplassen; de har utrolig flinke ledere. Meg selv inkludert. Så da kan det bare bli bra, da.

Han kan verken kalles beskjeden eller fåmælt, men så er det nok det som også har gjort det mulig for han å lede avdelingen i Hammerfest. Jim Ronny Hansen er produksjonsleder på Ølen Betongs nordligste og minste avdeling, men er likevel et godt kjent navn, og en enda bedre kjent personlighet, i store deler av konsernet.

Allerede før han han ble ansatt i Ølen Betong, gjorde han seg bemerket. Ølen Betong-gründer Atle Berge hadde merket seg en «friskus» av en mekaniker på Melkøya, og hanket ham inn.

- Når jeg sier friskus, mener jeg det i ordets beste forstand. Vi leide han inn fra et mekanisk selskap da vi jobbet på Melkøya. En trivelig kar med mye lynne og humør. Og ikke minst svært dyktig. Både teknisk og personalmessig, sier Atle.

" Etter Melkøya var Hammerfest i stor utvikling med satsing på infrastruktur, skoler og næringsliv. Og alt trengte betong. Nå er det veldig artig å kjøre gjennom byen og tenke «det kulturhuset har jeg bygd, den skolen har jeg bygd, den butikken har jeg bygd…"

Ikke lenge etter ble Jim Ronny fast ansatt i Ølen Betong, og var omreisende mekaniker på selskapets anlegg i to år, til han en dag plutselig hadde fått jobben som produksjonsleder i Hammerfest.

- Jeg hadde jo ikke peiling på betong, men de spanderte på meg kurs og sertifikater for noen hundretusen. Så da var det bare å knalle på, forteller Jim Ronny.

Det var ingen latmannsjobb han gikk til. Som novise i betongfaget var det nok å sette seg inn i.

- Det var ikke alltid like gøy å lede en avdeling så langt borte fra resten av Ølen Betong, men det hadde sine fordeler. Jeg har måttet lage mine egne rutiner og finne ut av ting selv. Slik har jeg fått kontroll på alt og kan ta meg av det meste, sier han.

Med urokkelig tro på seg selv, hardt arbeid og en evne til å lære fortere enn de fleste, ble han raskt rutinert i jobben, med litt rådgivning underveis. Blant annet fra tidligere teknolog i Ølen Betong, Otto Aalmo.

Jim Ronny anser kaffikoking til ”gutta” på morgenen som en høyt prioritet del av stillingen. - Det er viktig at de får en kaffekopp til morgenrøyken. Det er flinke folk, og flinke folk vokser ikke på trær.

- Jeg skjønte fort at Jim Ronny var en kar som var selvgående og en som lærte lett. I tillegg var han veldig lett å bli kjent med og viste godt igjen på mange måter. Han er en patriotisk nordlending og same i tillegg. Jeg glemmer aldri da han tidlig i karrieren hos oss stilte på Ølen Betong-fest i samelue, minnes Otto.

Litt mindre festing har det blitt siden den gang. 

- Jeg var litt vill i fletta før. Knalla på med snøscooter om vinteren og båt om sommeren. Nå er det A4-liv, campingvogn og henting i barnehage. Og det trives jeg veldig godt med.

Historiene sitter løst hos Jim Ronny, og skrytehistoriene har han mange av. En pleier han dra oftere enn andre.

- Det var en del sykdom ute og gikk en stund. En dag skulle vi gjøre en gulvstøp på Polarbase. Vi skulle støype 70 kubikk, og der sto jeg plutselig alene på jobb. Da var det bare å knalle på. Jeg startet dagen med å blande, så gikk det slag i slag med kjøring og pumping. Det gikk unna på seks timer. Jeg vokste et par centimeter bare på skryten jeg fikk den dagen.

Han innrømmer det har vært tøffe tak til tider, men han har aldri angret en dag på at han tok jobben. Det har heller ikke arbeidsgiveren.

Divisjonsleder Stian Berge synes det nesten er litt irriterende lang avstand til produksjonssjefen i Hammerfest.

- Han er utrolig allsidig. Det er synd han sitter så langt borte, for det er så mye vi kunne ha brukt han til her «hjemme», sier Stian.

Men Jim Ronny er nordlending på sin hals. Og der liker han seg best, selv med noen små utfordringer i kulden.

" Det hele endte med at jeg sto for blanding, kjøring og pumping av 70 kubikk på egen hånd i løpet av seks timer. Jeg vokste noen centimeter på skryten jeg fikk etter det"

- Det kan være litt vanskelig å unngå at betongen stivner under transport når gradestokken synker til 15-16 kuldegrader. Men det pleier å gå seg til. Og akkurat nå er det bare sju minus, så da kan jeg bare «flæske med brystvortan så mye æ vil».

Betong har blitt mer enn bare en jobb for Jim Ronny. Det har også vært med å bygge «byen hans».

- Det som er kult med betong, er at du ser igjen arbeidet ditt overalt. Etter Melkøya blomstret Hammerfest, og byen var i stor utvikling med satsing på infrastruktur, skoler og næringsliv. Og alt trengte betong. Nå er det veldig artig å kjøre gjennom byen og tenke «det kulturhuset har jeg bygd, den skolen har jeg bygd, den butikken har jeg bygd…».

Selv om det går mest i betong, har han fremdeles en jobb hvor han får dyrke sin evigvarende mekke-hobby.

- Vi har ingen mekaniker her oppe, så da tar jeg meg av det når det trengs. Det er bare en av et par hundre ulike stillingstitler jeg kan skryte på meg i denne jobben: Produksjonssjef, mekaniker, kontoransvarlig, sjåfør, selger, blandeoperatør …. Jeg vil si jeg er rett mann på rett plass. Og så koker jeg kaffe til gutta. Hver morgen. Det trenger de til morgenrøyken. Det er flinke folk vet du. Og flinke folk vokser ikke på trær. Men så er det jo jeg som har lært dem opp, så…